Samferdsel

Synlig buss- og trikkeholdeplass med god belysning. Fagområdet omfatter planer og utredninger for miljøvennlige transportformer (kollektivtrafikk, sykkel og gangtrafikk), både knyttet til infrastruktur, drift, markedsanalyser og kost/nytte-vurderinger.

Vi har arbeidet med sykkeltrafikk i byer og tilgjengelighet for funksjonshemmede.


Miljøtunnel på riksveg E8 på strekningen Nordkjosbotn-Laksvatnbukt

Tiltak på avlastet riksveg - undersøkelse om planlegging og gjennomføring

Statens vegvesen Vegdirektoratet har foretatt en undersøkelse om planlegging og gjennomføring av tiltak på avlastet riksveg. Avlastet veg omfatter riksvegstrekninger som blir avløst av ny veg, og som ofte blir omklassifisert etter at riksvegen er lagt om. Vanligvis endres trafikksammensetningen på avlastet veg. Biltrafikken blir ofte redusert, men enkelte lenker kan også få større biltrafikk. Eksempler på aktuelle tiltak på avlastet veg er ombygging av eksisterende veg kombinert med kollektivtrafikk-tiltak, gang- og sykkelveger, fortau, estetisk opprustning, fartsdemping og eventuelt andre utbedringer.
(Statens vegvesen Vegdirektoratet - 2010)

Buss til jobb

Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie

Rapporten er en mulighetsstudie om mobilitetsrådgivning i vegvesenets Region sør. Erfaringer og status for arbeid med det som kan kalles "aktiv mobilitetspåvirkning" er kartlagt i 22 bykommuner og de 5 fylkeskommunene i Region sør. Erfaringer fra Oslo, Bergen, Nord-Jæren og Trondheim og andre land er også presentert. En begrepsdrøfting er også en viktig del av studien.
(Statens vegvesen Vegdirektoratet - 2010)

Bybuss i Alta

Busstilbudet i Alta

Busstilbudet i Alta foreslås forbedret ved å forenkle en stamlinje gjennom byen, slik at reisetiden mellom endepunktene Kaiskuru og Hjemmeluft reduseres fra 40 til 25 minutter. Dette gir også mulighet for faste avgangstider og kvartersruter i rush om morgen og ettermiddag.
(Finnmark fylkeskommune - 2009)

Holdeplass med ledhus og ledelinje. ledelinjene er i lyse heller og resten av holdeplassen har mørke heller. Kantsteinen og innsisden av fortauet som fortsetter i enden av holdeplassen har lys farge og god kontrast mot gangvegens mørke asfalt.

Håndbok 278 Vedlegg med sjekklister

Til veileder i universell utforming for vegdirektoratet er det laget sjekklister. Disse kan lastes ned. Send gjerne kommentarer til forbedringer. Husk at kommentarer til veielderen som skal behandles etter høringen må sendes til Vegdirektoratet.
(Vegdirektoratet - 2009)

Høystandard holdeplass ved Nationaltheateret i Oslo

Effekter av høystandard holdeplasser for buss

Det er de senere år bygget mange høystandard bussholdeplasser i Oslo, med blant annet høy perrong, flotte leskur, sanntidsinformasjon og belysning. Statens vegvesen og Oslo kommune har ønsket å evaluere effektene innen Reisetid, Trafikksikkerhet, Synlighet og Tilgjengelighet.
(PROSAM - 2008)

Illustrasjon. Foto: Under Dusken

Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal sykkelstrategi er revidert, som grunnlag for Nasjonal transportplan 2010-2019. Hovedfokus er planlegging av hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder, samt at det skal være "attraktivt å sykle for alle". VISTA Utredning har vært sekretær for arbeidet.
(Statens vegvesen Vegdirektoratet - 2007)

Prosjektleder for Mobility Oslo

Mobility Oslo er et tre-årig prosjekt i regi av Samferdselsetaten i Oslo kommune for å samarbeide med enkeltbedrifter og virksomheter, for å redusere ansattes bilbruk til arbeids- og tjenestereiser.
(Samferdselsetaten, Oslo kommune - 2007)

Gatebruksplanen for sentrum

Optimal kollektivtransport i Oslo sentrum

Rapporten viser ulike trasèvalg for buss og trikk gjennom sentrum. Viktige elementer er at alle linjer bør innom de to viktigste knutepunktene Jernbanetorget og Nationaltheateret, med en mulig avlastende overgang ved Stortinget.
(Samferdselsetaten, Oslo kommune - 2006)

Mye og blandet trafikk i Majorstukrysset

Planprogram for trafikale forhold i Majorstukrysset

Majorstukrysset har i dag både mye og blandet trafikk, og avviklingen er dårlig i rush. Som grunnlag for utbygging av nye boliger og næring rundt dette viktige knutepunktet, beskriver rapporten noen mulige løsninger for en større grad av skille mellom de ulike trafikantgrupper, samt en rydding i trafikkbildet.
(Statens vegvesen Region øst - 2006)

Knutepunktet  Angered ved Gøteborg

Utforming av kollektivknutepunkter

Erfaringer fra Groruddalen og gode eksempler fra noen nordiske byer. Prosjektet ”Utforming av kollektivknutepunkter” er gjennomført som observasjoner av den fysiske utforming av noen knutepunkter i nordiske byer. Utvalget av knutepunktene er basert på råd fra transportselskaper og planmyndigheter i de aktuelle byer. Vi har ikke studert historisk utvikling, planprosesser eller organisering av driften i knutepunktene.
(Oslo Sporveier, Miljøverndepartementet, Plankontoret for Groruddalen - 2002)

Kollektivplan for Østfold 2002-2010

Kollektivplanen inneholder en strategidel og en handlingsdel, og skal danne grunnlag for utforming av det framtidige kollektivtilbudet i Østfold.
(Østfold fylkeskommune - 2002)

Evaluering av sykkelbyen Tønsberg

En evaluering av effekten av de utbygde tiltakene i perioden 1992-1999, i forhold til de mål som ble satt ved starten av prosjektet
(Statens vegvesen Vestfold - 2000)