Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg

Kostnadene ved å oppgradere landets undervisningsbygg til universell utforming er undersøkt. Kostnadene er anslått til å ligge mellom 4,5 og 8 milliarder. Arbeidet er utført for Kommunal- og regionaldepartementet og bakgrunnen er at undervisningsbygg er en aktuell "kandidat" dersom krav til utbedring av grupper av eksisterende bygg etter Plan- og bygningslovens § 31.4 skal tas i bruk.

(17.11.2009)

Dette arbeidet har vi utført i samarbeid med Multiconsult AS og Analyse&Strategi AS.

Bakgrunnen for arbeidet er forslaget til ny plan- og bygningslov hvor det i § 31-4 er hjemmel for at det kan gis forskrift om at bestemte typer bygg skal være universelt utformet og at det kan settes en frist for dette.

Skolebygg er en aktuell ”kandidat” for en slik forskrift og det er i denne utredningen derfor undersøkt konsekvenser av tre ulike tidsfrister for slik oppgradering.

Det foreligger ikke noen samlet oversikt over status med hensyn til universell utforming, men ut fra de registreringer som foreligger, kan en si følgende:

Universitetene har mye eldre bygningsmasse og betydelige mangler. Det er også andre omfattende vedlikeholdsbehov.

Høgskolene er gjennomgående nyere, og ikke så store mangler i forhold til universell utforming. Her er også det generelle vedlikeholdsbehovet lavere.

Videregående skoler og grunnskoler har mye eldre bygningsmasse og en betydelig andel har store mangler med hensyn til tilgjengelig. Det er også store generelle behov for vedlikehold. Situasjonen antas å være tilsvarende for folkehøgskoler.

Det er en sammenheng mellom alder og tilgjengelig ved at manglene er størst i eldre bygg. Men det er også til dels store mangler i bygg som er bygget etter 1976 da de viktigste tilgjengelighetskravene ble innført. Det er også mange indikasjoner på at det fortsatt begås feil ved nybygging.

Alternativ A har en frist på 10 år.

Alternativ B har en frist på 15 år

Alternativ C har en frist på 4 år for høgskoler, 7 år for universiteter og 8 år for grunnskole og videregående skole med en forutsetning om at det kan gis utsettelse/unntak for bygg som skal gjennomgå omfattende vedlikehold eller avhendes i løpet av 3 år etter fristen.

Kostnadene er anslått til å ligge mellom 4,5 og 8 milliarder, med forslaget med lengst frist som det billigste fordi det da er en større del av bygningsmassen som utbedres gjennom andre pågående vedlikeholdstiltak eller blir avhendet.

Dette er usikre beregninger fordi tiltakene i størst mulig grad må søkes samordnet med annet vedlikehold og at kostnadene kan bli høyere dersom dette ikke lykkes. Det er også en usikkerhet knyttet til hvordan kostnadene for tiltak vil bli ført, siden universell utforming er ett av flere hensyn som må legges til grunn for samordnede vedlikeholdsplaner. De enkelte hensyn kan ikke behandles isolert og mange av tiltakene vil både gjøres på grunn av hensyn til universell utforming, til generelle utskiftnings- og vedlikeholdsbehov og til andre lovpålagte krav. Hele kostnaden vil ofte bli belastet ett av disse hensyn, og det kan variere hvilke som ”kom først”..

En del av nytteeffektene av en oppgradering vil først komme på slutten av oppgraderingsperioden siden det ofte er helheten som teller. Ut fra dette perspektivet er det ønskelig at oppgradering skjer så raskt som mulig og at alle tiltak i grupper at tiltak som kan ha sammenheng gjøres helt ferdig samtidig.

Det er videre ønskelig at aktørene får økt kompetanse innen universell utforming for å hindre feil ved nybygging og for å kunne innarbeide universell utforming i pågående vedlikehold. Det er også viktig for en rasjonell gjennomføring at det opparbeides en planberedskap i form av oversikt over behov som raskt som mulig. Hvis ikke vil mulighetene til å integrere hensynet til universell utforming i det øvrige vedlikeholdsarbeidet gå tapt.

Hensynet til annet vedlikehold, og hvor raskt dette vedlikeholdet kan bli gjennomført, er en vesentlig premiss for valget av tidsfrist. Tidsrammen for oppgradering til universell utforming kan ikke være kortere enn majoriteten av de andre nødvendige vedlikeholdstiltakene som skal gjennomføres. Da vil en miste samordning og rasjonalitet. En må se på dette behovet (som er mye mer omfattende) og på hvordan en tror og ønsker at dette skal gjennomføres, og finne fram til en tidsramme som er passer med dette.

Vi er usikre på hva en skal legge til grunn her. Hvis en ser på universell utforming isolert burde en sette en så kort frist at arbeidet kommer i gang så raskt som mulig, og det bør også være mulig å sette korte frister for de bygningskategorier som i dag har små mangler i forhold til universell utforming. En frist på 15 år er vi

redd er så lang at mange ikke kommer i gang, men vil vente til slutten av perioden, i håp om at behovet i mellomtiden kan ha blitt redusert gjennom nybygging og ombygging.

Etter en samlet vurdering vil vi foreslå 10 år som frist. Det er den samme fristen som ble foreslått av Syse-utvalget (NOU 2005:8). En kortere frist kan bli for knapp til at en får koordinert med øvrige vedlikeholdsbehov, mens en lenger frist kan virke så lang at mange vil vente med å starte arbeidet, og dermed risikerer å miste mulighetene til å koordinere med øvrig vedlikehold.

Du kan lese hele rapporten her.

Tilbake