Medvirkning i planlegging

Undersøkelsen viser at manglende medvirkning fra råd for funksjonshemmede i plan- og byggeprosesser bryter med intensjonene i plan- og bygningsloven og lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

(25.11.2011)

Vista Utredning AS har utarbeidet rapporten i samarbeid med Analyse & Strategi AS for Deltasenteret.

Det er et generelt krav til medvirkning etter plan- og bygningsloven (PBL) og det er pekt spesielt på grupper som bør trekkes med, blant annet barn og unge. Det er i lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne krav til at denne gruppen skal medvirke i beslutningsprosessene i kommuner og fylkeskommuner, særlig knyttet til tilgjengelighet, likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne og tjenester til denne gruppen.

I denne undersøkelsen er det undersøkt hvordan disse interessene deltar i medvirkning etter de nevnte lovene. Undersøkelsen er rettet mot fylker og kommuner. Oslo er ikke med i undersøkelsen fordi vi vurderte situasjonen her til å være vanskelig å kartlegge på samme måten som i de andre kommunene, på grunn av at det er en svært stor mengde saker og at det er råd på to nivåer (bydeler og sentralt).

Medvirkning i plansaker foregår i hovedsak gjennom de nevnte rådene både i fylker og kommuner, men det hender at organisasjonene medvirker direkte. Det er mindre medvirkning i tidlig fase av planleggingen enn i høringsfasen. I tidlig fase er det bare halvparten av rådene i fylkene som inviteres til medvirkning. I kommunene gjelder dette omkring 3 av 10. I kommunene som har opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter 2007 er det mindre medvirkning fra rådene i plansaker enn i kommuner som har hatt råd lenger.

De som ikke inviterer disse interessene til å delta i tidlig fase av plansakene mener vi bryter med intensjonene i PBL om medvirkning fra de interessene som har vært tema for denne undersøkelsen.

Loven om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sier at rådene skal ha saker som har betydning for denne gruppen før saken vedtas i kommunestyre eller fylkesting. Dette skjer ikke for saker etter PBL i omkring en tredjedel av kommunene. Disse mener vi bryter med intensjonene i denne loven.

Halvparten av rådene i fylkene gir ofte råd i byggesaker, mens dette gjelder omkring en tredjedel i kommunene. Men det er også noen som aldri deltar i byggesaker, både i fylker og kommuner. Her er det mindre forskjell på kommuner som har hatt råd lenge og kommunene som bare har hatt råd de siste fire årene.

I disse sakene er det ikke krav til medvirkning etter PBL og en bryter derfor ikke krav i denne loven ved ikke å legge opp til medvirkning. Dersom det er offentlige bygg er det imidlertid en generelt god praksis at de som skal bruke et bygg enten som arbeidstakere eller besøkende får delta i byggekomite eller som rådgiver til utbygger.

Rådenes fordeling av ressurser på ulike tema og på ulike typer planer og på ulike faser i planleggingen varierer svært mye fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. Jevnt over mener respondentene at de har noe større innflytelse i byggesaker enn de har i plansaker.

Rapporten kan du lese her.

Tilbake